Bedre kan jeg ikke fare

Bedre kan jeg ikke fare

Bedre kan jeg ikke fare

Bedre kan jeg ikke fare
enn å fare til min Gud.
Bedre kan jeg ikke svare
når jeg får om døden bud,
enn at jeg er vel beredt
og vil gjerne følge med.
Bedre kan jeg ikke stige
enn å flytte til Guds rike.

Bedre kan jeg ikke fremmes
enn å dø i Jesu navn.
Bedre kan jeg ikke gjemmes
enn i Herrens hånd og favn.
Himlens hus har hellig fred,
der er gjort i stand et sted.
Liv og lyst og fred og glede,
alt er der i Gud til stede.

Derfor takker jeg av hjertet
Gud som tar imot min ånd.
Endt er snart den siste smerte,
jeg er trygg i Herrens hånd.
Krist som mine synder bar,
og som alltid trofast var,
all min syndeskyld vil dekke
og av dødens søvn meg vekke!

Tekst: Lauritz Beich, 1726
M.B.Landstad, 1861 (v. 3)
M 1400-T/Hos Louis Bourgeois 1551

Forslag til salmer

Bedre kan jeg ikke fare

Norsk salmebok 1985 no. 836 [YouTube]
Oslo Domkor [YouTube]

Lauritz Beich

Født 1678
Død 1729

Lauritz Beich var en dansk prest og salmedikter som skrev vers 1-2 i salmen «Bedre kan jeg ikke fare». Han tjenestegjorde som sogneprest i Stiftsbjergby på Sjælland fra 1704 til sin død. Beich er kjent for å ha forfattet salmen «Bedre kan jeg ikke fare», som finnes i Norsk Salmebok. Han skapte også en rekke andre salmer, inspirert av Kingo.

MAGNUS BROSTRUP LANDSTAD

Født 7. oktober 1802, Måsøy, Finnmark
Død 8. oktober 1880, Christiania (Oslo)

  1. Landstads salmebok var den viktigste salmeboken for Den norske kirke i perioden 1870-1926. Han skrev vers 3 i salmen «Bedre kan jeg ikke fare».
  2. I 1852 påtok Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) seg å utarbeide en ny kirkesalmebok, da ingen følte seg tilfredsstillende med de tidligere salmebøkene som var i bruk: Kingos salmebok fra 1699, Guldbergs salmebok fra 1778 og Evangelisk-christelig salmebog fra 1798. Alle disse var danske.
  3. I 1855 utga Landstad en prøve på oversettelser av Luthers salmer, etterfulgt av et hefte med julesalmer i 1856. I 1861 presenterte han sitt utkast til en ny salmebok med 640 salmer i versform. Dette utkastet ble kritisert for bruk av dialektord. Biskopen og hymnologen J. N. Skaar hevdet at Landstad hadde blandet bondespråk med kulturspråk. Landstad svarte på kritikken i boken "Om Salmebogen, en Redegjørelse" (1862) og til en viss grad rettet han seg etter kritikken.
  4. I 1865 nedsatte man en offentlig kommisjon for å vurdere utkastet. Ved kongelig resolusjon av 16. oktober 1869 ble salmeboken godkjent. Den ble trykt i 1870 og kunne da tas i bruk i de sognene som vedtok det.

Forslag til salmer >