Utklipp fra jubileumsheftet fra 1966 – 2016

Om oss i Karmøy Begravelsesbyrå gjennom 50 år

Forord

Det er 50 år siden oppstarten av Karmøy Begravelsesbyrå. På jubileumsmarkeringen for 25 år siden ble det etterlyst et skriftlig materiell. Kørner Høie ble da spurt om han kunne skrive, og han skrev om de første 25 årene. I 2016 ble Kørener Høie igjen spurt, og han fortsatte historieskrivningen om våre begravelseskonsulenter.

1966-1991

Det var byggmester Olav Mjølhus som i sin tid tok initiativet til å dra det hele igang.

– Hvordan fikk du ideen til et begravelsesbyrå? Vi lar spørsmålet gå til Olav Mjølhus.

– Vi hadde gravferd på Sandve. Det var styrtregn og full storm. Veien til Falnes kirke var sju kilometer, og iberegnet returen gikk vi nærmer halvannen mil til fots. I dette uværet. I den tida var det hest og vogn som transporterte kista til gravplassen. Da kom ideen om at dette kan gjøres mer komfortabelt. Og jeg mente at det kunne være en oppgave for indremisjonen. Jeg la dette forslaget fram for kretsstyret i Karmsund Indremisjon i 1965, og det ble videre tatt opp i årsmøtet både i -65 og -66.

Ledelsen positiv – men reservert

-Utsendingene på årsmøtet diskuterte dette inngående i -66. Årsmøtet var veldig positiv til saken, men de ville ikke stå økonomisk ansvarlige for tiltaket. Et styre ble nedsatt bestående av Jakob Blikra, Avaldsnes, Leiv Stangeland, Kopervik, Albert Pedersen, Sævlandsvik og meg.

-Hva gjorde styret konkret for å løse saken? – Det første vi gjorde var å kontakte Laurits Sveinsvoll i Kopervik. Han hadde kjørt med hest og vogn i mange år. Men nå var vogna så utslitt at han ville slutte med kjøringa. Da lå veien åpen for oss. Vi kontaktet Skudenes & Aakra Sparebank og fikk låne kr 30 000. Karmøy Kommune var velvillige og stilte garanti for beløpet. Vi kjøpte en Hanomag varebil som vi satte store vinduer i på begge sider. Vi rigget den til med gardiner og kors på taket, og bilen så ganske fin ut den. 23 000 kroner kostet den oss. Og 1.november 1966 var byrået i gang.

PÃ¥ jakt etter styrer

Vi hadde svært vanskelig for å finne noen som ville gå inn i denne tjenesten. Etter å ha vært i kontakt med flere fant vi Richard Ytraland på Ytraland som gikk inn i oppgaven. Han la ned et stort nybrottsarbeid sammen med sin Lilli som de første begravelseskonsulenter i byrået. Det var hverken telefonsvarere eller personsøkere på den tiden, så Lilli var telefonvakt, forteller Olav Mjølhus. Kistelager hadde han i Kopervik, og Jenny Myge var med og la de døde i kistene. Ytraland hadde denne tjenesten i to år, og la ned et stort arbeid.

– Hvem fikk dere til å overta?

– Vi la saken fram for Paul Hop i Kopervik. Han hadde egentlig ikke tid, sa han. Men han lovet å hjelpe til inntil videre. Og det gjorde han på en god måte. Kistelager hadde han ikke, bortsett fra den gamle brannstasjonen i Kopervik som han brukte i nødstilfelle.

-Uten kona hadde det aldri gått!

Dette påstår Paul Hop.
– Hanna tok seg av telefonen. Hun hjalp de pårørende bl.a. med å finne sanger til gravferden. Om ikke melodien stod i Koralboka, så nynnet hun den på telefonen til organisten. Dessuten var hun med og pyntet i kirkene.

-Det kunne være travelt mange tider, forteller Paul Hop. – Men det var også en rik tjeneste. Mange kontaktet oss i de fire årene jeg var styrer. Det var en styrke at vi fikk stå samme hele familien om tjenesten.

-De aller tyngste dagene var det skjedde dødsulykker. Og særlig husker jeg da et barn gikk gjennom isen og druknet, skyter Hanna Hop inn.- Det smerter langt inn i hjertet når vi selv har barn og barnebarn, legger hun til. Etter fire år i en krevende stilling bad Paul Hop om avløsning.

-Vi gir opp!

-Hvordan gikk byrået økonomisk? Det kommer rynker i panna til Olav Mjølhus. –Vi slet veldig tungt de første åra. De som var styrere gjorde en god jobb, men det viste seg å være vanskelig å få dette til å bære seg økonomisk. Etter 14 måneders drift hadde vi et underskudd på 16 000 kroner. Gjelda vokste, og etter tre år bestemte vi oss for å pakke sammen.

Jeg kontaktet rådmann Jordbrekk i Karmøy Kommune og forklarte den økonomiske situasjonen. Jeg gjorde det klart for ham at vi nå ville prøve å skrape sammen såpass mye penger at vi kunne gjøre opp gjelda vår og så slutte av dette tiltaket. Men da ble det liv i rådmannen! «Dere må for alt i verden ikke slutte av! Dette er en typisk oppgave for indremisjonen», sa han. Underskuddet presenterte han for formannskapet og innstilte på at
dette må Karmøy Kommune dekke. Og slik ble det.

-Var dere så kommet over kneiken? – Det er vel ikke rett å si. Fremdeles slet vi med årlige underskudd, men takket være misjonsvenner og personlige gaver holdt vi oss flytende. Den skrale økonomien gjorde at vi ikke hadde råd til å leie inn vikarer i ferier og lignende. Dermed ble det en del dugnadsarbeid for å holde hjula i gang. Men så gikk det rette veien. Jeg vil spesielt nevne Johannes R. Sjøen på Åkra som i mange år førte regnskapet for byrået uten å ta en krone for det.

En maler fra Ferkingstad

Året var 1972. På nytt stod byrået uten leder. Og nye kandidater måtte håndplukkes. Fra indremisjonens side ville de gjerne ha en som så en utfordring i dette «å bringe Guds ord og trøst til folk som er i sorg og trenger hjelp». Eller for å si det enkelt: Daglig leder måtte kunne kjøre bil og holde andakt. Men det viste seg igjen at det var få som ville gå inn i en slik tjeneste. Kan hende er det frykten for å møte gråtende mennesker samt det å stelle døde? Men på Ferkingstad fikk byrået napp. Malvin Ferkingstad, som da drev som maler, kunne tenke seg å prøve to uker for å se hvordan det fungerte før han lovet noe mer. Det gikk godt. Han begynte i mars -72 og er bestyrer fremdeles.

Byrået i vekst

Årsmeldingene i byrået forteller om en jevn vekst i tjenester og omsetning. 1972 var det første året med et lite økonomisk overskudd. Styrerens lønn var beskjeden. Fra 1976 fikk han emissærlønn som da var 44 500 pr år. Men med større etterspørsel fulgte selvsagt større arbeidspress. Og styreren for enmannsbedriften måtte være på jobb sju dager i uka. Forståelig nok kunne ikke dette gå i lengden, og styret vedtok i 1979 å utvide til 1,5 stilling fra 1. aug -80. Anne Karin Ferkingstad gikk da inn i den halve stillingen.

Det var ikke noe nytt for henne å arbeide i byrået, da
hun hadde gjort frivillig innsats i mange år allerede. Men etter tre år måtte hun fratre stillingen pga helsemessige årsaker. De neste tre årene var bl.a. Dag Vister Hansen og Trygve Berget ferieavløsere. Styreprotokollen fra denne tiden forteller at vikarspørsmålet var stadig oppe. Mange byrder falt på styreren som da ikke hadde noen permanent avløser. Annonser ble satt inn i avisene gjentatte ganger. Ingen søkere. Kanskje forteller dette noe om arbeidets karakter: De fleste kvier seg for en slik oppgave.

To begravelseskonsulenter på heltid

Våren -88 vedtok styret å utvide til to hele stillinger, og Lars Haga fra Skudenes gikk inn i arbeidet. Han hadde musikalsk bakgrunn og hadde tidligere vært både organist i kirka og musikksekretær i indremisjonen på Sørlandet. Fra april -88 gikk han inn i tjeneste i byrået, et arbeid han fortsatt har. Dette resulterte i at de to arbeiderne kunne dele på vakter og oppgaver, og således få en mer ordnet arbeidssituasjon.

Og med mobiltelefoner og personsøkere er alltid en av dem tilgjengelige. Det er litt morsomt å legge til at den første mobiltelefonen som ble kjøpt på 80-tallet kostet 25.000 kroner. Den var stor og tung. Vekten var ca 15 kg. Og Hanomagen fra 1966 er for lengst byttet ut. I dag er det store stasjonsvogner som gjør tjeneste i transporten.

Karmøybuen styrer

Styret som ble oppnevnt i 1966 med Olav Mjølhus som formann, stod fram til 1976 da Albert Pedersen døde. Nytt styre ble valgt, og Leiv Stangeland, Kopervik, overtok formannsvervet. Etter den tid har det vært årlige valg og delvise utskiftninger i styret som utelukkende har bestått av karmøybuer. Formenn gjennom årene har vært: Olav Mjølhus 66-76, Leiv Stangeland -77, Henry Skorpe 78-79, Havtor Jonassen-80, Andreas Langåker 81-82, Olav Abrahamsen 83-84, Knut Salhus 85, Arne Simonsen 86-87, Einar Bygnes 88-89, Andreas Langåker 90-91.

Allsidig arbeid

-Arbeidet vårt består av mange ting, forteller styrer Malvin Ferkingstad. –Når vi får melding om et dødsfall oppsøker vi oftest pårørende. Vi samtaler og planlegger det som videre skal skje. Kommer dødsfallet uventet, kan pårørende være i sjokk og trenger hjelp og råd. Vi formidler kontakt til prest og lensmann, graver og kirkeverge. Kiste skaffer vi, og steller den døde dersom vedkommende er død i hjemmet. Vi kjører den døde til kapellet, ordner med trykking av sanger til gravferden, hjelper til med dødsannonse i avisa, tar oss av pynting i kirkene og formidler hjelp til minnesamvær.
De fleste ønsker en enkel andaktstund i forbindelse med utkjøringen til kapellet. Ofte er det vanskelig å skaffe noen på kort varsel, derfor prøver vi å hjelpe til når vi blir spurt.

Ord til trøst

– Kommer dere i personlig samtale med noen?
– Ja, ofte er folk åpne og sitter med mange spørsmål, sier Malvin Ferkingstad.
– Har dere noe å legge i handa på dem som sitter med mange spørsmål?
– Vi har i enkelte anledninger gitt bøker til trøst f. eks. Fredrik Wisløffs klassiker: «Når en av våre kjære går bort». Men økonomien har begrenset omfanget. Ofte kunne vi tenkt oss å ha et lite hefte som tar opp emner om sorgen, døden og evigheten. Særlig er det barna som spør «Hvor er mormor nå?»

Blant sørgende hver dag

-Blir det rutine å gå blant sørgende?
-Nei. Det er alltid like spennende for oss begravelseskonsulenter hvem vi kommer til å møte. Folk reagerer så forskjellig. Og vi har alltid noe nytt å lære, fortsetter Ferkingstad.
-Finnes det noen gleder i et begravelsesbyrå? – Ja, ofte møter jeg folk som får hjelp til å bære sorgen. Det har gjort inntrykk på meg mer enn en gang.

– Du som daglig går blant sørgende, tenker du ofte på din egen død?
Malvin tenker seg om.
– Ikke hver dag. Men når jeg gjør det, trøster jeg meg til ordet fra salme 23 som jeg ofte deler med andre: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med meg, din kjepp og din stav trøster meg».
– Hva røyner mest på i dette arbeidet?
– Når det skjer dødsulykker. Og likeledes når barn dør. Det går sterkt inn på meg.

Uten kontor

– Jeg har aldri hatt noe kontor, svarer Malvin Ferkingstad på spørsmål om hvor han er å treffe. –Det ville vært vanskelig for meg å betjene et kontor til faste tider. Som regel møter vi folk der de er, men om noen vil oppsøke meg er de hjertelig velkommen! Vi har forresten hatt mange gode samtaler over kaffekoppen her på kjøkkenet.
– Hvordan har samarbeidet med prestene vært?
– Det er enestående. Faktisk er det prestene som spør oss når vi kan hjelpe til før de fastsetter dag for gravferden, avslutter Ferkingstad.

Minnemøter

Tradisjonene har endret seg noe på 25 år. Før var det veldig vanlig med åpne minnemøter. Naboer, slektninger, venner og andre som stod avdøde nær var etter jordfestelsen med på minnesamvær. Her ble bedehusene flittig brukt, men også andre forsamlingslokaler. Man hadde først et måltid, ofte smørbrød og fløtekaker, og etterpå andakt. Så ble ordet gitt fritt til å minnes avdøde. Her kunne mange ting bli båret fram av slekt og venner, både alvorlige ting, men også muntre minner som gjerne kalte smilet fram.

I dag er det svært få åpne minnesamvær. De hører nærmest med til unntakene. Grunnen kan skyldes flere ting, men det er ikke til å legge skjul på at et minnemøte ofte koster like mye som begravelsen. Men private minnesamvær er det mange av, enten de er i hjemmet eller i andre lokaler. Og det er vel ingen tvil om at også minnemøtene er viktige for sorgprosessen
hos de pårørende.

Kremering

Det er svært få som ønsker kremasjon på Karmøy. Antall pr år kan telles på en hånd.

Obduksjon

Fra tid til annen ønsker lege eller politi at den avdøde skal obduseres for å fastslå dødsårsaken. Obduksjon foregår ved Gades Institutt i Bergen. Før ble kista sendt med bil og båt til Bergen og returnert likedan. Men pga dårlige erfaringer med den offentlige transport, har byrået de siste to årene prioritert å hente kistene i Bergen ved hjelp av egen bil. Obduksjoner forekommer 8-10 ganger pr år.

Overskuddsbedrift

Begravelsesbyrået har gått med overskudd siden 1972 med unntak av to år. Overskuddene har ligget for det meste mellom 3000 og 85 000 kroner. Unntak var 1988 da driftsresultatet var 141 000. Det året lånte byrået bort 75 000 til nybygget på Stemnestaden. Ellers har byrået også ytt gaver til kretsen på til sammen 129 000 de siste åtte årene.

Gunstige innkjøp, lave administrasjonskostnader og nøktern forvaltning er grunnen til de mange plusstall i regnskapet. Kontorutgifter er det lite av. Gjennom mange år var et skrivebord, en regnemaskin og telefonsvarer alt
det byrået eide av utstyr.

Hva koster en begravelse?

Følgende tall har jeg hentet fra 1987: Kiste 1980, stell 250, bårebil minimum 300, lys 60, pynting og assistanse i kirken 300, transport av tom kiste 150, honorar 400, bare kjøring til kapell 200. Byrået har de siste år hatt ca 220 begravelser årlig.

Bilene må fornyes

Det stilles spesielle krav til begravelsesbiler. For det første må de være lange nok til å romme en kiste. Dernest må de leveres med automatgear. Dette for å kunne kjøre i gangfart. Tidligere bruktes typiske likbiler som kunne kjennes på lang avstand på den svarte fargen og korset på taket. Nå brukes mer nøytrale stasjonsvogner der korset kan tas av når de ikke transporterer døde.
Det begynte med en Hanomag i 1966. Så fulgte en Peugeot i -76, Volvo i -81, nok en Peugeot i -87. I disse dager venter byrået en ny Citroën.

Styret i 1991

Større åpenhet

Det er med glede å merke at det har blitt større åpenhet om død og sorg de siste årene. Sorgseminar blir arrangert, sorggrupper er etablert i flere menigheter, og flere får hjelp til å gjennomleve sorgens tunge dager. Vi håper at dette skal fortsette også i kommende år.

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne,  for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Johannes 3,16

Om oss fra 1991-2016

Vi er over i del to av historikken om oss, som omhandler de siste 25 år.

Eget hus

Den største forandringen som har skjedd er at byrået har fått eget hus. På slutten av 90-tallet var det et gjentagende tema. Behov for en adresse, et kontor, et samtalerom og gjerne et lager var ønskelig. Det resulterte i at byrået fikk leie et hus av Klara Flotve i Rådhusveien 7 på Åkra. Det fungerte godt. Men etter hvert kom også ønsket om eget hus for å lette arbeidet for oss begravelseskonsulenter. Et hus der en kunne ha kontor, samtalerom for pårørende, stellerom, kistelager og garasje for bilene. Og i 2005 fikk byrået kjøpe Klæhaugvegen 21 på Åkra.

Mye ombygging måtte til. Nils Gravdal ledet dette. I bygget er også leilighet der Anne Karin og Malvin flyttet inn som leietakere. Og et par år etter kjøpet kom garasjen på plass. Byrået betalte 1.9 mill for eiendommen, og brukte vel en million til ombygging og garasjer til tre biler. Alt kjøpt og betalt uten å låne en krone!

En avlegger i Tysvær

Etter hvert så Indremisjonen behov for et nytt byrå som kunne dekke Tysvær og Vindafjord. Karmøy Begravelsesbyrå gikk da sammen med IMI Begravelsesbyrå i Haugesund om å etablere Haugaland Begravelsesbyrå. Den første leder der ble Dagny Førland. Etterpå over tok Helga Ølstørn. Byrået fikk etter hvert mange oppdrag i indre del av Haugalandet. I 2007 solgte Karmøy Begravelsesbyrå sine aksjer til IMI. Ellers har det vært mange ideer og samtaler om å slå Karmøy sammen med IMI. Men resultatene har blitt å samarbeide, ikke fusjonere.

Nye løsninger

I 1991 ble byrået medlem av landsforeningen Begravelsesbyråenes forening i Norge, senere omdøpt til Virke Gravferd.  Det betyr at ansatte blir kurset for å kvalitetsikre tjenester.  Denne foreningen gir også profesjonell hjelp til byråer i hele landet. I 1995 ble navnet endret fra Karmsund Indremisjons Begravelsesbyrå til Karmøy Begravelsesbyrå. I 1994 ble det innkjøpt ti magnetkors til hver bil. De festes på biltakene for å lettere synliggjøre et gravfølge. Og fra 2001 kunne byrået tilby gravsteiner for salg. Men først i jubileumsåret, hvor en har fått utstilling, er det blitt en markant økning på salg av stein.

I jubileumsåret kom ny hjemmeside med mer informasjon og lettere oversikt og hjelp i forbindelse med begravelser. Det er også lagt til rette for blomstersalg og annonseportal for dødsannonser, med mulighet for å skrive minneord, «tenne lys» og gi gave til veldedige formål.

Byrået har i de siste 25 år hatt en stabil og god økonomi. Byrået har drevet nøkternt, alle innkjøp har vært veloverveide, bilene har rullet langt før utskifting og personalkostnadene holdt nede. Det gjør at byrået nesten årlig har tilbakeført overskudd enten til Karmsund Indremisjon, senere Normisjon region Rogaland (eier av byrået) eller Stemnestaden leirsted for barn og unge.

Stabilt personell

Byrået har hatt få begravelseskonsulenter på lønningslistene. Vi kan si om oss, at det har vært stor stabilitet i arbeidsstokken. Malvin Ferkingstad var styrer i 36 år før han gikk av med pensjon. Lars Haga overtok i 2008. Da hadde han allerede 20 års erfaring i byrået. Og han fortsatte som styrer til 2015. Da ble han avløst av Jan Magne Moi som tok over som daglig leder.  Lars Haga fortsatte da i en redusert stilling. Jostein Høyvik er veteran etter å ha vært der siden 1994. I Jubileumsåret er det Jan Magne Moi, Lars Haga, Jostein Høyvik, Jo Kjetil Løsnesløkken og Roar Flacké som deler på oppdragene som begravelseskonsulenter.

Styreledere

• 1991-92 Andreas LangÃ¥ker
• 1993-94 Trygve Berget
• 1995 Trygve Klæhaug
• 1996-97 Einar Haugland
• 1998-2001 Magne NygÃ¥rd
• 2002- 07 Nils Gravdal
• 2008-16 Jan Arnstein Liknes

I jubileumsåret består styret av Jan Anstein Liknes, Knut Korsfur, Knut Christiansen, Lillian Munkejord og Jan Håvard Frøyland. Marit Fossmark er første varamann.

Bilene

Byrået har behov for praktiske biler som kan transportere kister. De må være lange nok, ha automatgear og bygges slik at kista kan lett håndteres inn og ut. Når dette skrives har byrået fire bårebiler: en Ssang Yong, en Chrysler og to Mercedes.

I jubileumsåret har kontoret fått fasade-endring med mer synlighet i by-bildet, hvor det også er plass til utstilling av gravstein. Rullestolrampen har økt tilgjengeligheten til kontoret.

Femti år er gått siden starten. Og noen tusen begravelser har det blitt. Mye har forandret seg underveis. Men fremdeles er oppdraget det samme: Å møte pårørende etter dødsfall med den respekt og empati som de har krav på når de opplever død og sorg. Det gjøres også gjennom båreandakter når de pårørende ønsker det. Guds ord og bønn gir trøst og hjelp.